Kognitiv terapi

Kognitiv terapi er en av de mest brukte terapiformene i moderne psykoterapi. Det er også en av de tilnærimingene innen psykoterapi som det er forsket mest på, og forskning viser at terapien har god virkning på en rekke ulike psykiske lidelser. Tilnærmingen er også godt egnet for økt selvforståelse og egenutvikling.

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom følelser, tanker og atferd, og at disse påvirker hverandre gjennsidig. Hvordan den følelelsesmessige reaksjonen blir er avhengig av måten en hendelse tolkes på.

Man kan for eksempel registrere at man blir trist når naboen går forbi uten å hilse. Umidelbart vil man kanskje tenke at årsaken til den triste følelsen ligger i de ytre forholdene,  at naboen ikke hilste. Vi er ofte mindre klar over at måten vi oppfatter og forstår det som skjer med oss medvirker til hvordan vi føler oss.

Våre tanker om situasjoner oppfattes fort som absolutte sannheter. Ved nærmere ettersyn har kanskje naboens manglende oppmerksomhet utløst tanker som: "Han bryr seg ikke om meg." "Ingen liker meg." "Jeg er verdiløs." 

I kognitiv terapi forstås de triste følelsene som utløst av tankene omkring hendelsen. De kalles for negative automtaiske tanker. De er negative fordi de framkaller negative følelser og automatiske fordi vi ofte ikke er bevisste at vi har dem. 

Disse og lignende tanker vedlikeholder og forsterker negative følelser som f.eks. tristhet og angst. Behandlingen består i at pasienten utforsker sammenhengen mellom tankene og følelsene sammen med terapeuten. Gjennom denne prosessen vil pasienten få muligheter til å teste og nyansere sine tanker om gitte hendelser i eget liv.  

Terapiformen kalles også for kogntiv atferdsterapi. Ordet kognitiv stammer fra latin og refererer til tankevirksomhet, og atferd referere til  handlingene våre. Terapien sier derfor også noe om at det er en sammenheng mellom hvordan vi tenker og hvordan vi handler.

Har jeg en oppfatning av meg selv som lite elskverdig, vil det gjerne føre til tilbaketrekning fra sosiale relasjoner. Har jeg tanker om at jeg ikke får noen ting til, vil det ikke øke sjansene mine for at jeg begynner på noe nytt eller tar på meg nye utfordringer.

Når jeg ikke utsetter meg for situasjoner som potensielt kunne gitt meg glede, vil dette også være med på å vedlikeholde  og forsterke tristheten min. Når det gjelder angst holder vi oss gjerne borte fra det som virker skremmende, noe som paradoksalt nok vedlikeholde angsten fordi vi ikke får erfare at det vi er engstelige for kan håndteres. 

I terapien vil den enkelte bli utfordret på å teste ut forestillingene sine om aktiviteter han eller hun unngår ved å faktisk å utføre noen av disse aktivitetene. Dette kan også øves på gjennom rollespill og ved mentalt å forestille seg handlingene.

Det er ikke slik at negative følelser alltid skal endres. De smertefulle følelsene har også viktig plass i et menneskets liv og det er ikke noe mål å endre dem når de står i rimelig forhold til hendelser i livet som utløser dem.

Det er natrulig å reagere med sorg når man har mistet et menneske man er glad i, og det er hensiktsmessig å være redd når man er i en reell fare, som hvis man f.eks. var passasjer i en bil med en beruset sjåfør.

Det kan likevel være måter å tenke på som forsterker og vedlikeholder følelser som tristhet og agst utover det som har med hendelsen å gjøre som det kan være nødvendig å se nærmere på.

I kognitiv terapi oppfattes pasienten som den som sitter med nøkkelen til å løse egne problemer. Pasienten har ressurser og muligheter i seg som blir bevisstgjort i den terapeutsike prosessen.

Dette innebærer også at pasienten blir utfordret på hvilke endringer han eller hun ønsker seg. "Hvordan vil din hverdag være når du er ferdig med terapien?" "Hva gjør du da?" Hvilke grep må du ta for at du skal øke mulighetene for å komme dit?"  "Virker problemene dine uoverkomelige? Er det mulig å dele dem opp i mindre overkommelige utfordringer, slik at du kan begynne med et steg om gangen?"

Å gå i terapi kan derfor også være en krevende prosess hvor du blir nødt til å sprenge noen grenser i deg selv for å nærme deg det målet du ønsker for din hverdag og ditt liv.

Nedenfor finner du en video med Aron Beck som er grunnleggeren av den kognitive terapien slik vi bruker den. (Han er forøvrig 93 år)