Angst

"Den som sier at han er uten angst, er i bunn og grunn et åndsløst menneske," sier filosofen Søren Kirkegaard. Hans poeng er at angsten hører menneskelivet til og at den også betyr noe positiv og godt for oss. Det er ved å møte det jeg er redd for at jeg også kan få ny erkjennelse av meg selv og livet. "Å våge er å miste fotfeste for en stund, å ikke våge er å miste seg selv," sier han også. 

Angsten er jo også viktig for å beskytte mot virkelige farer. Det er naturlig og viktig å kjenne angst når barnet mitt springer ut i trafikken. Det kan hindre at det skjer en ulykke.

Men angsten kan også være uhensiktsmessig når den oppstår i situasjoner som reelt ikke er farlige. Kanskje har en ubehagelig hendelse tidlig i livet satt sine spor som gjør at man settes i alarmberedskap når man kommer i en lignende, men helt ufarlig situasjon. Hvis den uhensiktsmessige angsten opptrer igjen og igjen, faller livskvaliteten. Ens livsverden krymper. Det er det angst (latin: angustus) betyr: Snever, innskrumpet. Atferden endres og det kan f.eks. bety at det blir færre turer med offentlige transportmidler, eller det blir slutt på å gå i ulike sosiale sammenhenger (sosial fobi), eller at dagene går med til overdreven bekymring over potensielle fare.

Den uhensiktsmessige angsten følges ofte av katastrofetanker som "nå går alt galt", "jeg mister kontrollen", "jeg besvimer", "jeg blir sinnsyk", "jeg dør", "jeg kan ikke få hjel", "jeg kommer til å dumme meg ut", "jeg kan ingenting".

Angst følges også av kroppslige symptomer som hjertebank, muskulære spenninger, svetting, svimmelhet, kvalme, prikking i hender og føtter, konsentrasjonsproblemer, rastløshet og uvirkelighetsføelsles.

Det finnes ulike undergrupper av angst: Sosial angst, generalisert angst, panikkangst, fobier og ocd. Det finnes også angst som er relatert til depresjon og andre psykiske lidelser.

Kognitiv terapi er en behandlingsform som har vist å god effekt på de ulike angstlidelsene.