Sjelesorg og terapi

Sjelesorg handler om å gi livshjelp til enkeltpersoner med utgangspunkt i den enkeltes  livssyn og livstolkning.  Skal vi ta ordet bokstavelig betyr sjelsorg omsorg for sjelen. 

Ordet sjel er på ingen måter et entydig begrep. Alt etter hvilket menneskesyn man tar utgangspunkt i, vil man få forskjellige svar. Men denne uklarheten ligger i selve sjelesorgens vesen.

Sjelesorgen forholder seg til de store spørsmålene i livet, de evige spørsmålene som de også kalles. Hvor kommer jeg fra?  Hvor går jeg hen? Hvordan skal jeg leve livet mitt? Hva kan jeg håpe på? Kanskje kan vi si at til begrepe sjel, ligger det å stille slike spørsmål.

Å stille spørsmål på denne måten er dypt menneskelig og springer ut av at mennesket har en selverkjennelse.  At svarene vi gir ikke er entydige, betyr selvfølgelig ikke at de ikke er viktige. Snarer tvert imot. For mange mennesker er dette det viktigste av alt, for det handler om å finne fram til et svar på hvorfor jeg lever. Den som har et svar på hvorfor han lever, kan holde ut et hvilket som helst hvordan,  påstår filosofen Nitzche.

Livssynstradisjonene tar opp i seg spørsmålene og besvarer dem på sin måte gjennom forsøk på rasjonelle svar, men også gjennom fortellinger og trosoverbevisnnger. Vi vil derfor finne ulike sjelesorgtradisjoner innenfor livssynstradisjonene.

Hos oss ønsker vi å integrere sjelesorgdimensjonen i terapien for dem dette synes aktuelt for. Vi gjør det fordi vi vet noe om at livssynet kan være en ressurs for mange i en  kritisk livsfase.

Det er gjort en god del forksning de sener årene som viser en positiv sammenheng mellom psykisk helse og en aktiv holdning til eget livssyn. Mestedelen av forskningen har tatt utgangspunkt i religion og psykisk helse. Se for eksempel bøkene Religious coping og Religious integrated psycotherapy av professor i klinisk psykologi ved Bowling Green State Univiversity,  Kenneth Pergament.

Når vi integrerer tradisjonelle dimensjoner fra sjelesorgen i terapien, vil vi som terapeuter alltid ta utgangspunkt i klientens ståsted. Det behøver derfor ikke være nødvendig at klient og terapeut deler det samme livssynet.